Me e trøtte.
Her, ja akkuratt her, starta setninga eg no sitt og skriv. Der, framfor der, satte eg eit punktum. Det er vanleg å slutte av setningar med punktum. Nei les du framleis? Eg kan fortsetja med denne innhaldslause teksten, og likevel veta at nokon der ute er nysgjerrige nok til å lese ferdig i håp om at det står noko interessant, men sannheita er at Katrine og eg er veldig A4. Men eg fortset eg, for augo dine flakkar framleis over denna teksten eg skriv. Kanskje kjenner du deg litt flau for at noko så tørrt og kjedelig som denne teksten er, krev din fulle merksemd? Du er no ikkje åleine om å kjenne deg flau i so fall, me er flaue på dine vegner og. Still here?... Her kjem noko info om dagen som var.. Katrine har vert ute i praksis, og Birthe har lest lekser og laga lasagne til middag. Imaginær vennskapleg klapp på ryggen (evt, slag med pisk om du e "into that") for at du holdt ut til the bitter end av denne lille teksten her.
Til ettertanke:
Ka faan, framleis her?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar